## Tre prinsipper og sirkelspiralen forenet
### Et kosmologisk perspektiv på sinnet, bevisstheten og tanken
**Av Eirik Myrhaug Partapuoli**
---
I skjæringspunktet mellom vestlig psykologi, urfolkstradisjon og eksistensiell filosofi finner vi noen overraskende likheter – mønstre som peker mot de samme grunnleggende sannhetene om det menneskelige sinn. Denne artikkelen utforsker hvordan tre ulike tenkeres innsikt kan forenes til en helhetlig forståelse av vår indre verden.
**De tre prinsippene**
Den skotsk-kanadiske filosofen Sydney Banks formulerte det han kalte de tre prinsippene: *sinnet*, *bevisstheten* og *tanken*. Hans kjernepåstand er enkel, men dyp: *"Tanken er styrende."* Det betyr at vi ikke bare er underlagt tankene våre – vi kan selv styre dem, og dermed også de følelsene som aktiveres, og til syvende og sist vår egen lykkefølelse fra dag til dag.
**Sirkelspiralen og medisinhjulet**
Den franske filosofen Edgar Morin tilbyr oss et komplementært bilde gjennom sirkelspiralen og begrepene *orden* og *uorden*. Sirkelen beveger seg gjennom faser: begreper – innovasjon – organisering – orden – uorden. I møte med urfolkstradisjonen, representert ved Hawk of the Yellow Wind og medisinhjulet, gjenkjenner vi de samme fasene i en annen form: *reaksjon – akseptering – handling – fornektelse.*
Dybwad Brochmann samler trådene med sin innsikt: *"Din mentalitet er din skjebne."*
**Det individuelle sinnets bevegelse**
Det individuelle sinnet drives sirkulært. For å oppnå dype erkjennelser må vi bevege oss innover – mot kjernen av vår bevissthet. I sirkelens sentrum finner vi det som kan beskrives som evigheten, eller *0-tid*: et punkt der alt prosesseres samtidig. Her kan vi umiddelbart bevege oss fra fornektelse til innovasjon, fra stillstand til handling.
I *1-tid* – den ordinære, lineære tidserfaringen – må vi derimot vandre hele den ytre sirkelen: fra fornektelse, via reaksjon og organisering, til handling. Det tar tid. Det krever tålmodighet.
**Det universelle, det globale, det kollektive og det individuelle sinnet**
Sinnet er ikke bare individuelt. Vi kan si at vi har med fire dimensjoner av sinnet å gjøre: det *universelle*, det *globale*, det *kollektive* og det *individuelle*. Disse dimensjonene speiler hverandre og virker inn på hverandre i et kontinuerlig samspill.
I det kollektive sinnet søkes det ofte etter syndebukker når noe går i uorden og fornektelse oppstår. Fremfor å se innover og ta ansvar for egne tanker og reaksjoner, rettes blikket utover – etter noen eller noe å skylde på. Dette er en av de mest gjenkjennelige og destruktive bevegelsene i menneskelig samhandling, enten vi ser den i familier, organisasjoner eller nasjoner.
Å forstå denne mekanismen – og å se den i oss selv – er kanskje det første steget mot en mer bevisst deltakelse i det kollektive.
**Det indre og det ytre øret**
En av de mest praktiske innsiktene handler om *hvordan* vi lytter. Lytter vi med det *indre øret* i møte med andre, får vi umiddelbar tilgang til den innsikten som formidles. Lytter vi med det *ytre øret*, prosesserer hjernen øyeblikkelig et forsvar – og vi lukker oss for ny forståelse.
Hjernen prosesserer kontinuerlig inntrykk fra de fem sansene. Ingen av oss er til enhver tid fullt til stede – vi veksler mellom det indre og det ytre, mellom åpenhet og forsvar. Det er kanskje ikke svakhet. Det er det å være menneske.
**Økologisk økonomi – mot et revidert økonomisk system**
Det avgjørende spørsmålet i vår tid er ikke bare hvordan vi tenker og føler – men hvordan vi organiserer samfunnet. Det økonomiske systemet må revideres. Ikke gjennom en brå revolusjon, men gjennom en gradvis evolusjon av det bestående – en bevegelse innenfra.
Dybwad Brochmann pekte tidlig på dette med sin tanke om *dekapitalisering* – veien mot 0-pris, fremfor den kapitalistiske logikkens krav om evig vekst. Det er en tanke som i moderne begreper kan kalles *økologisk økonomi*: et system der prisfall ikke er en trussel, men et mål. Det Brochmann kalte *"det lønnsomme prisfall"* er nettopp nøkkelen i denne modellen – ideen om at et samfunn kan bli rikere ved at ting koster mindre, ikke mer.
Den nylig avdøde Edgar Morin utdypet dette perspektivet i sin bok *Europæisk kultur – på vei mot en ny bevissthet*, der han foreslår en dialektisk metode: en bevegelse mellom den bestående samfunnsorden og en samfunnsorden tuftet på en ny bevissthet. Det er ikke snakk om å rive ned det eksisterende, men om å la en ny forståelse gradvis gjennomsyre strukturene vi allerede har. Det er denne dialektikken som er kjernen i dekapitaliseringsmodellen – og som gjør den til noe mer enn en økonomisk teori. Det er et uttrykk for sivilisasjonens langsomme modning.
**En vei fremover**
Som biologen Lyall Watson skriver i sin bok *Livstidevandet – det underbevidstes biologi*, går alt liv mot jeg-innovasjon – en stadig utvidelse av selvet og bevisstheten. Og kanskje er nettopp det kjernen i et kosmologisk livssyn for vår tid – at vi er satt inn i et univers som stadig beveger seg mot større bevissthet, og at vi selv er en del av den bevegelsen. Ikke som passive tilskuere, men som aktive medskaper av en ny virkelighet.
Se færre