Demokratiets fornyelse - et sammendrag av boken til J.S.Steen fra 1936. Han konklusjon er at en økologisk økonomi er en viktig del av veien videre.

Skriftet er J. S. Steen: Det parlamentariske Demokrati — i lys av det nye livsbillede (Det Frie Samfunds Forlag, Bergen 1936, 68 sider). Det stod opprinnelig som artikkelserie i Samfundsliv og hører til B. Dybwad Brochmanns krets — forordet er datert Trondhjem 3. september 1936 og henviser til Det levende samfund og Folk spør for hvordan det «virkelige demokrati» ser ut.

Forordets tese: parlamentarismen er ikke et virkelig folkestyre, men den mest demokratiske statsform som finnes. Krisen den nå er inne i, er ikke demokratiets fallitt, men et varsel om at det må forvandles til virkelig demokrati — og Norge har best forutsetninger for å ta det skrittet først.

Kap. I–II: Meningsløsheten og dens historiske opphav. Overalt ellers krever vi fagkunnskap, men til samfunnets mest ansvarsfulle verv stilles ingen krav. Steen bygger hele boken på et sitat fra en autorisert gymnaslærebok (Jensenius, Samfundslære): det kreves ikke av stortingsmenn «at de forstår seg særlig på statssaker». Forklaringen er dels psykologisk (Brochmanns påvisning av at mennesker tenker som i drømme om kollektive forhold), dels historisk: parlamentet oppstod i England som folkets organ mot statsmakten, en kraft nedenfra og opp. Da det til slutt ble sterkere enn kongemakten, overtok det statsmakten — og skiftet dermed vesen. Fra da av representerte det staten overfor folket. Folket står igjen uten noe organ mot staten; Stortinget bevilger ikke lenger skatt, det pålegger skatt.

Kap. III–IV: Dobbeltspillet. Maktfordelingen mellom Storting og regjering er etter 1884 rent formell — regjeringen sitter på Stortingets nåde. Men formen består, og den skjuler realiteten. Steen beskriver mekanismen som en fortrengningsprosess: når den ubehagelige tanken nærmer seg bevisstheten, glir oppmerksomheten over på Stortingets formelle rolle som «folket i miniatyr», og tanken forsvinner. Han påpeker også at Venstres gamle slagord «all makt i denne sal» var demokratisk i unionskampen, men at engrammet «mer makt til Stortinget = mer frihet» nå betyr det motsatte.

Kap. V: Skiftet staten vesenet? Nei. Statens "vesen" er å være suveren maktinstans; kriteriet er politi og militær. De forsvant ikke med parlamentarismen. Åndsfriheten gikk dessuten forut for den, og er ikke en del av systemet.

Kap. VI–IX: Interessemotsetningen — og konklusjonen. Kjernen i boken: den samme forvandlingen parlamentet gjennomgikk historisk, gjentar den enkelte representant personlig idet han trer inn i salen. Han går fra samfundsmedlem til parlamentsmedlem, og interessene hans skifter. En interesseendring er ikke en fysisk størrelse — det er en mentalitetsforandring, og samtidens materialistiske vitenskap er blind for slikt. Herskeren har interesse av å herske (Steen gir en psykoanalytisk forklaring med over-jeg og nevrotisk kompensasjon); de undergivne har interesse av frihet. I tillegg dominerer «pengekapitalen» representantene utenfra. Resultatet: den som velges inn for å avskaffe overklassen, blir selv overklasse — «all demokratisk-parlamentarisk politikks tragikomedie». Samfunnet er en organisme; staten finnes bare fordi menneskenes sociabilitet er underutviklet. Folket har derfor interesse av å gjøre staten overflødig, parlamentet av det motsatte. Konklusjon (kap. IX): det parlamentariske «demokrati» er intet demokrati.

Kap. X–XII: Krisen. Anvendt på 1930-årene: fattigdom midt i overfloden, med USA som eksempel. Innvendingen om at politikerne da vel vil løse krisen, avvises — en effektiv løsning ville kostet tvangsstaten dens eksistens. For samfunnet som helhet finnes ingen varemangel, bare overflod; altså ligger krisen i forholdet mellom mennesker, og det er av mental art. Det samme gjelder den sosiale og den politiske siden. Krisen er en mentalitetskrise. Løsningen kan ikke tvinges fram med mer statsmakt, bare komme frivillig — og gjør dermed staten overflødig.

Kap. XIII: Det gamle og det nye livsbillede. Bokens filosofiske midtpunkt. For 500 år siden fikk vi et nytt verdensbillede, men beholdt det gamle livsbillede, med tre pessimistiske grunntrekk: verden er for fattig for alle; livet er nødvendigvis kamp for tilværelsen; mennesket er ondt. Alle tre avvises. Teknikken har gjort verden rik nok. Kampen menneskene imellom er slått over i sin motsetning — en kamp mot tilværelsen der alle taper — mens den virkelige kampen, den mot naturkreftene, gagner alle. Og det onde er karakter, ikke natur: ervervet gjennom oppvekst, selvforakt og projeksjon, ikke medfødt.

Kap. XIV: Parlamentet og det underbevisste. Stortingsmennene er ikke kyniske, de er i god tro — innenfor det gamle livsbildet er tvangsstaten logisk nødvendig. Steen skisserer detaljert den halvbevisste sensuren som stanser den nye tanken før den når bevisstheten.

Kap. XV: «Kapitalens makt». Skarpeste økonomiske kapittel. Den internasjonale tallkapitalen (finanskapitalen) er fordringer på samfunnets nåværende og framtidige vareproduksjon — samfunnsmessig sett gjeldspapirer — som gir noen få inntekt uten gjenytelse. Makten dens hviler på en forveksling: folk blander sammen ordnet pengevesen og realkapital på den ene siden med den rentebærende tallkapitalen på den andre. Systemet krever stadig høyere priser og profitt, ellers stopper pengevesenet; derfor innskrenkes produksjonen, med arbeidsledighet og økt gjeld, fallende kjøpeevne og ny innskrenkning — en circulus vitiosus mot sammenbrudd. Siden stortingsmennene deler folkets forestillinger og ikke forstår seg på statssaker, blir de storkapitalens redskap. Det er derfor i siste instans finanskapitalen, ikke folket, som har makten.

Kap. XVI: Fordelene. Likevel: den parlamentariske stat er den frieste av alle tvangsstater, først og fremst på grunn av ytringsfriheten — som historisk har fulgt den, men ikke er en del av den, og som ikke er reell så lenge kapitalen kontrollerer pressen og kringkastingen er sensurert. Den egentlige fordelen er at systemet er det letteste å avvikle i ro og orden: nettopp fordi den øverste makt ligger hos en folkevalgt forsamling, vil den nye ordningen komme akkurat når folket er modent for den. Representanter som bærer det nye livsbildet, vil ikke gjennomgå herskerforvandlingen, fordi den forutsetter det gamle.

Kap. XVII: Avsluttende betraktninger. De som roper at «demokratiet har spilt fallitt» og vil tilbake til eneveldet, forveksler det tilsynelatende med det virkelige demokrati. Systemet feiler ikke som demokrati, men fordi det ikke er det. At de parlamentariske statene likevel har ledet epoken skyldes at England og Frankrike alt var ledende, samt åndsfriheten og den økonomiske liberalismen — ingen av delene i systemet. De nye store spørsmålene er totalitetsøkonomiske ( dagens navn er økologisk økonomi) og massepsykologiske, felt uten anerkjent sakkyndighet, og derfor er stadig mer blitt avgjort som maktspørsmål av menn som ikke forstår seg på statssaker. Systemet er blitt et karikatur.

Sluttordene: den parlamentariske statens historiske misjon var å være overgangsform til det virkelige demokrati. For å fullføre den må den gjøre det ingen stat noensinne har gjort — gå frivillig i døden. Først i det øyeblikket er folkestyret innført.

Tre prinsipper og sirkelspiralen forenet

## Tre prinsipper og sirkelspiralen forenet

### Et kosmologisk perspektiv på sinnet, bevisstheten og tanken

**Av Eirik Myrhaug Partapuoli**

---

I skjæringspunktet mellom vestlig psykologi, urfolkstradisjon og eksistensiell filosofi finner vi noen overraskende likheter – mønstre som peker mot de samme grunnleggende sannhetene om det menneskelige sinn. Denne artikkelen utforsker hvordan tre ulike tenkeres innsikt kan forenes til en helhetlig forståelse av vår indre verden.

**De tre prinsippene**

Den skotsk-kanadiske filosofen Sydney Banks formulerte det han kalte de tre prinsippene: *sinnet*, *bevisstheten* og *tanken*. Hans kjernepåstand er enkel, men dyp: *"Tanken er styrende."* Det betyr at vi ikke bare er underlagt tankene våre – vi kan selv styre dem, og dermed også de følelsene som aktiveres, og til syvende og sist vår egen lykkefølelse fra dag til dag.

**Sirkelspiralen og medisinhjulet**

Den franske filosofen Edgar Morin tilbyr oss et komplementært bilde gjennom sirkelspiralen og begrepene *orden* og *uorden*. Sirkelen beveger seg gjennom faser: begreper – innovasjon – organisering – orden – uorden. I møte med urfolkstradisjonen, representert ved Hawk of the Yellow Wind og medisinhjulet, gjenkjenner vi de samme fasene i en annen form: *reaksjon – akseptering – handling – fornektelse.*

Dybwad Brochmann samler trådene med sin innsikt: *"Din mentalitet er din skjebne."*

**Det individuelle sinnets bevegelse**

Det individuelle sinnet drives sirkulært. For å oppnå dype erkjennelser må vi bevege oss innover – mot kjernen av vår bevissthet. I sirkelens sentrum finner vi det som kan beskrives som evigheten, eller *0-tid*: et punkt der alt prosesseres samtidig. Her kan vi umiddelbart bevege oss fra fornektelse til innovasjon, fra stillstand til handling.

I *1-tid* – den ordinære, lineære tidserfaringen – må vi derimot vandre hele den ytre sirkelen: fra fornektelse, via reaksjon og organisering, til handling. Det tar tid. Det krever tålmodighet.

**Det universelle, det globale, det kollektive og det individuelle sinnet**

Sinnet er ikke bare individuelt. Vi kan si at vi har med fire dimensjoner av sinnet å gjøre: det *universelle*, det *globale*, det *kollektive* og det *individuelle*. Disse dimensjonene speiler hverandre og virker inn på hverandre i et kontinuerlig samspill.

I det kollektive sinnet søkes det ofte etter syndebukker når noe går i uorden og fornektelse oppstår. Fremfor å se innover og ta ansvar for egne tanker og reaksjoner, rettes blikket utover – etter noen eller noe å skylde på. Dette er en av de mest gjenkjennelige og destruktive bevegelsene i menneskelig samhandling, enten vi ser den i familier, organisasjoner eller nasjoner.

Å forstå denne mekanismen – og å se den i oss selv – er kanskje det første steget mot en mer bevisst deltakelse i det kollektive.

**Det indre og det ytre øret**

En av de mest praktiske innsiktene handler om *hvordan* vi lytter. Lytter vi med det *indre øret* i møte med andre, får vi umiddelbar tilgang til den innsikten som formidles. Lytter vi med det *ytre øret*, prosesserer hjernen øyeblikkelig et forsvar – og vi lukker oss for ny forståelse.

Hjernen prosesserer kontinuerlig inntrykk fra de fem sansene. Ingen av oss er til enhver tid fullt til stede – vi veksler mellom det indre og det ytre, mellom åpenhet og forsvar. Det er kanskje ikke svakhet. Det er det å være menneske.

**Økologisk økonomi – mot et revidert økonomisk system**

Det avgjørende spørsmålet i vår tid er ikke bare hvordan vi tenker og føler – men hvordan vi organiserer samfunnet. Det økonomiske systemet må revideres. Ikke gjennom en brå revolusjon, men gjennom en gradvis evolusjon av det bestående – en bevegelse innenfra.

Dybwad Brochmann pekte tidlig på dette med sin tanke om *dekapitalisering* – veien mot 0-pris, fremfor den kapitalistiske logikkens krav om evig vekst. Det er en tanke som i moderne begreper kan kalles *økologisk økonomi*: et system der prisfall ikke er en trussel, men et mål. Det Brochmann kalte *"det lønnsomme prisfall"* er nettopp nøkkelen i denne modellen – ideen om at et samfunn kan bli rikere ved at ting koster mindre, ikke mer.

Den nylig avdøde Edgar Morin utdypet dette perspektivet i sin bok *Europæisk kultur – på vei mot en ny bevissthet*, der han foreslår en dialektisk metode: en bevegelse mellom den bestående samfunnsorden og en samfunnsorden tuftet på en ny bevissthet. Det er ikke snakk om å rive ned det eksisterende, men om å la en ny forståelse gradvis gjennomsyre strukturene vi allerede har. Det er denne dialektikken som er kjernen i dekapitaliseringsmodellen – og som gjør den til noe mer enn en økonomisk teori. Det er et uttrykk for sivilisasjonens langsomme modning.

**En vei fremover**

Som biologen Lyall Watson skriver i sin bok *Livstidevandet – det underbevidstes biologi*, går alt liv mot jeg-innovasjon – en stadig utvidelse av selvet og bevisstheten. Og kanskje er nettopp det kjernen i et kosmologisk livssyn for vår tid – at vi er satt inn i et univers som stadig beveger seg mot større bevissthet, og at vi selv er en del av den bevegelsen. Ikke som passive tilskuere, men som aktive medskaper av en ny virkelighet.

Se færre

Urfolksinnsikt for den moderne, vestlige kultur

Et foredrag jeg holdt på Sarahkka-festivalen 2023. Dette er en forkortet utgave. Transkribert av Inger Synnøve B. Barth.

Det argumenteres for at åndelig urfolks-innsikt er en nødvendig veileder for å håndtere den moderne verdens utfordringer. Erfaringen fra urfolk kommer direkte fra naturen og hjelper oss å forstå naturelementene direkte.

Les mer her: Urfolksinnsikt for den moderne, vestlige kultur

Eirik mottok “Kjærlighetsprisen” på Sarahkkafestivalen 2023.

Økologi inn i samfunnsregnskapet?

Kanskje vi skal skrote BNP som målestokk for et lands vellykkethet.

Se: Dagsavisen 15. juli 2022

Korriger vårt nasjonalregnskap og vi finner veien til økologisk holdbar sirkulær økonomi.

Eirik Myrhaug

(ingeniør og pioner i økologisk økonomi)

Korriger vårt nasjonalregnskap og vi finner veien til økologisk holdbar sirkulær økonomi.

“Something is rotten in the state of Denmark”, skriver Shakespeare i Hamlet. Noe er feil i staten Norges nasjonalregnskap, og la så være at den samme feilen er i alle lands nasjonalregnskap verden over.

I Norge er nasjonalregnskapet “far” professor Ragnar Frisch (1895 - 1973). Før andre verdenskrig var han med og utviklet nasjonalregnskapsmodellene. For dette ble han den første som fikk Nobels økonomipris i 1969. Han sa til dosent i økonomi, Amund Hønningstad, at han hadde utelatt samfunnssystemets kostnader i sin nasjonalregnskapsmodell av hensyn til makthaverne. Dette sa han like før han gikk bort. Kilde: “Den nye økologiske samfunnsøkonomi”, Tankenytt 1981/2016, Eirik Myrhaug.

Hvordan er dette mulig?

I nasjonalregnskapet finnes det en måleenhet og det er penger. All økonomisk virksomhet som omsettes på et marked, og som måles i penger, har verdi. Forenklet sakte kommer det fram et bruttonasjonalprodukt, når vareinnsats er fratrukket i de forskjellige ledd. Ut fra det kommer det økonomiske målet om vekst. 

“Økonomisk vekst er økning i produksjonen av varer og tjenester i et samfunn og måles som vekst (i faste priser) i brutto nasjonalprodukt (BNP). BNP er et mål på verdien av varene og tjenestene produsert i et samfunn innenfor en gitt tidsperiode.”, skriver Store Norske leksikon. Økonomer sier at det er ønskelig at BNP vokser med 1 - 3 % pr. år for at økonomien i en nasjon skal være god

For å få forstå denne sammenhengen best, kan vi sammenligne nasjonen med en bedrift og et bedriftsregnskap. I det regnskapet er det et driftsregnskap og balanseregnskap. Går bedriften med underskudd, det kan være at utgiftene har vært større enn inntektene. Går bedriften med tap, vil dette tapet kunne sees i bedriftens balansekonto.  Det samme vil være når bedriften går med gevinst, da vil egenkapitalen økes eller gjelden minskes. Det er en viktig forskjell, bedriften er en spesialøkonomi og nasjonen er en helhetsøkonomi. I en spesialøkonomi kan det regnes pengeinntekter og pengeutgifter, mens i en helhetsøkonomi vil det være riktig å regne i realøkonomi (virkelige verdier).  I helhetsøkonomien kan også penger brukes som målenhet, men da en alltid se etter om det handler om skape verdier eller bruke verdier. (Noen kan noen innvende at dette ikke er mulig uten at det ses ut fra hele klodens perspektiv, det er også riktig, men nasjonen kan også ha sitt helhetsregnskap hvor avregningen for eksport og import er innbefattet.)

Moderne økonomer er klar av dette, for eksempel sjeføkonomen i Sparebank 1 Elisabeth Holvik, som skrev i Aftenposten 25. oktober 2015:

“Men hva hvis vi måler verdiskaping helt feil? Kanskje burde vi heller skille mellom produksjon av realverdier, se på offentlige tjenester som forbruk og skille mellom investeringer og konsum?” 

Elisabeth Holvik har helt rett, ved å skille mellom realverdier og bruk av realverdier, kommer “samfunns omkostningskonto” fram i nasjonalregnskapet. 

Nå er det ikke bare omkostningskontoen som mangler i nasjonalregnskapet, det mangler også et balanseregnskap som er direkte knyttet til regnskapet. Det vil med andre ord si at naturens verdier ikke avstemmes mot samfunnets økonomiske aktivitet. Da er det ikke merkelig at vi tærer på naturkapitalen, alle har fått med seg datoen på året da naturens realøkonomiske avkastning er oppbrukt.  

29.juli var jordas ressurser for 2021 brukt opp, ifølge en rapport fra Global Footprint Network. I fjor ble «Earth Overshoot Day», altså den globale overforbruksdagen, markert 22. august.

Det finnes en riktig modell for et nasjonalregnskap, et økologisk ressurs -og balanseregnskap. Dette regnskapet er blitt fremlagt siden midten på 1980-tallet. Da var jeg med å arbeide fram visjoner om norske økokommuner, og i det arbeidet la jeg fram prinsippene fra dette regnskapet på en konferanse i Lærdal i 1988. Da kommenterte  konsulent i  Miljøverndepartementet Erling Vindsnes: «Eirik, du er 10 år for tidlig ute med ditt regnskap».  

Ut fra en ny erkjennelse av nasjonens regnskapssystem vil det også komme en ny verdiforståelse. Alt som tjener til livet, samfunnets og naturens opprettholdelse har verdi. Dette kan bare måles i nasjonens balanseregnskap, og ikke i driftsregnskapet slik det er i dag. Penger er våre økonomisymboler og fungerer på vegne av realverdiene. Hele vårt samfunnssystems økonomi er grunnlagt på en litt forkjært tro om at bare noe måles i penger har det verdi.

På mange måter er vår økonomiske forståelse på rett vei når vi er kommet i gang med sirkulær økonomi på mange områder. Vi har fått større innsikt i økosystemenes sirkler hvor alt går i større og mindre sirkler. Vel å merke er dette systemet veldig komplekst, men vi er kommet et stykke på vei. Det neste steget er å se på den pengeøkonomiske sirkelen. Dette er gjort i det arbeidet som ble gjort i boka “Den nye økologiske samfunnsøkonomi” og ikke minst i mine foredrag som ligger fritt tilgjengelig på Facebook.

Nå er det gått over 30 år siden de første tankene og prinsippene for økologisk ressurs- og samfunnsregnskap ble satt fram. Dette var på kommunenivå, men prinsippene er de samme for nasjonen. 

Hvis det skal være mulig å styre nasjonen i en tid med store utfordringer, som global oppvarming og tap av biologisk mangfold, da er en korrigering av nasjonens regnskapssystem helt nødvendig. Det vil også gi nøklene til hvordan et samfunn kan beholde sin velstand samtidig som veksten i økonomien er negativ, altså et holdbart sirkulært samfunn. Den norske nasjonen har de aller beste forutsetninger for å skape en slik modell og å gå foran i å finne veien til en samfunnsmodell som går mot en bedre balanse med vår klode.

Helhetsøkonomien - en klassisk bok gis ut på nytt

Boken "Helhetsøkonomien" gis ut for 4. gang. Boken er skrevet av sivilingeniør Gjert E. Bonde, første utgave i 1933, andre utgave 1938, tredje utgave 1966. Tankegangen fra 1930-tallet bærer preg av teknologioptimismen som rådde den gang. En slik helhetsøkonomisk tankegang kunne har reddet oss fra den situasjon som nå er oppstått der klodens reproduksjon av biomasse er oppbrukt ved utgangen av juli. 

"Helhetsøkonomien" bygger på de sirkulære prinsippene i naturens kretsløp. Naturens store kretsløp som er grunnlaget for det realøkonomiske kretsløpet. Boken tar opp pengenes imaginære funksjon og avstemmer symbolet pengene med den realøkonomisk og naturøkonomiske virkelighet. Dette gjøres ved å bruke det dobbelte bokholderi på hele virkeligheten, derav navnet Helhetsøkonomien.

Boken bygger på at nestekjærlighetsprinsippet er grunnlaget i forhold til medmennesker og i forhold til kloden. I boken presenteres dekapitaliseringstanken, en mulig vei ut av den globale økonomiske og økologiske krise. Boken gir en "ny" logikk lignende den Yual Boah Harari skriver i boken "Sapiens - en kort historie om menneskeheten" om "En imaginær orden".

Mange hentet inspirasjon og innsikt fra denne boken opp gjennom årene. Professor Ragnar Frisch som fikk Nobels økonomipris hentet viktig inspirasjon til arbeidet med sin nasjonaløkonomiske modell. Han utelot begrepet "samfunns-systemets omkostningskonto" av hensyn til makthaverne den gang.

Ingeniør Eirik Myrhaug har hentet sine lokaløkonomiske regnskapsmodeller i Økologisk Økonomi fra "Helhetsøkonomien".

En forklaring av Eiriks samiske sjamantromme

Det er en fantastisk glede å lansere sjamanens samiske sjamantromme. Et helt fantastisk samarbeid mellom Trommemaker Peter Armstrand og meg har ledet til designet av denne fantastiske sjamantrommen.

Den kan du nå bestille ekslusivt i nettbutikken min her. 

Trommen er skapt ut fra et moderne samisk forståelse av energisystemet i samisk mytologi. Under vil du finne en forklaring av symbolene i trommen. 

Forklaring av symbolene i trommen
 

Àrja

Àrja står for energi og besluttsomhet og kan ha den samme betydning som det greske ordet "logos". Dette har en struktur av "livets tre" som er den form den sørsamiske tromma er bygd opp etter. Denne bevissthet- og energi har mange ulike aspekter, det vitner de samiske symbolene om.

Raiden-acce

Raiden-acce kan være det uforklarlige som er bak hele skapelsen.

Màhtàràhkkà

Màhtàràhkkà er livets urmoder, og hennes livmor er Moder jord.

Bieggaalimmài og Chcealmmài

Bieggaalimmài og Chcealmmài, vindmannen og vannmannen er økologiske betingelser på vår jord.

Sàhràhkka og Jàbmiiàhkka

Sàhràhkka er livets vokter og Jàbmiiàhkka bærer av døden, liv og død er grunnleggende i våre menneskeliv.

Saivo

Saivo, det lykkelige folkets land, dit kommer fri-sjelen etter døden, mens kropps-sjelen forblir i moder jord. 

Ruhttu

Ruhttu, "energien" for sykdom er del av vårt liv, kanskje den delen som får oss til å vokse i bevissthet når vi ikke gjør det av en fri vilje.

Saivoriket

Saivoriket kan være der sjelen kommer etter døden, og det kan være håpet om å nå et kjærlighetens rike på jorden.

Noaide-gàzzi og Noaide-lodde

Noaide-gàzzi og Noaide-lodde, energiene som velger ut noaiden (den samiske sjamanen), og noaideveilederne i det biologiske liv i naturen, er avgjørende for sjamanen. Alle mennesker har muligheten til å få slik veiledning.

Beaivi og Ipmel

Beaivi og Ipmel er i midten av tromma. Solen skaper liv på jorden, vi er alle solen barn i materiell forstand. Ipmel, det høyeste symbolet vi kjenner, kan oversettes til "lys bevissthet-og energi". Kristendommen har brukt Ipmel som sin Gud Fader. Er en slik forståelse av virkeligheten av betydning for oss mennesker av i dag?

PÅSKEN 2017

Menneskets kognitive evne (tenkeevne) startet for 70 000 år siden ifølge vitenskapen, mens andre vitenskapskaper hevder at menneskets talespråk er 100 000 år. Myten i Bibelen sier at mennesket ble fristet til å spise av kunnskapens tre, også kjent som syndefallet. Med menneskets evne til å bruke tegn og symboler, kom muligheten til å avbilde verden og dermed også forandre den.
Skriftspråket (symboler) opptrer for første gang i Babylon for 5200 år siden, da kommer også de første kongedømmene og pengene. Grunnlaget for dette var jordbruksrevolusjonen for 12000 år siden. Det romerske imperiet hersket i middelhavsområdet da kristendommen oppstod. 
Kapitalismen og vitenskapen tok for alvor fart for 500 år siden, og i år feires Martin Luthers 500 års jubileum. Vi vet at vi nå har overskredet jordens, økologiske grenser og vi har skapt atombomben. Vi har fått et nytt «språk» i hele verden gjennom internett.
Religionen sier at Jesus døde på korset, for å frelse menneskeheten fra synd og fortapelse, og at dette skjedde i påsken for ca. 1990 år siden. Det hevdes at det skjedde to mirakler som viser at Jesu var Guds sønn, - født av en jomfru og steg opp fra de døde.
Derfor predikes evangeliene (det glade budskap) til oss rundt om i det ganske land. Hjelper dette oss mennesker i dagens situasjon, der vi holder på å ødelegge kloden og risikerer utslettelse hvis atomvåpenet slippes løs?
Diktere Fjodor Dostojevskij skriver i boken «Brødrene Karamasov» en annen versjon av «det glade budskap». «Og likevel, om det noensinne har skjedd et veldig under på jorden, måtte det være denne dagen, dagen for disse tre fristelser». Dostojevskij tenker på da Jesus var ute i ørkenen i 40 dager og netter blant ville dyr, og da ble han fristet med de 3 maktfristelser, - pengedyrkelsen, makt-dyrkelsen og religionsdyrkelsen. Du kan selv lese om dette i Matteus evangelium kapitel 4, hvordan Jesus tvert sa nei, mens menneskeheten har falt for alle tre fristelser. 
Dostojevskij skriver videre om dette: «For i disse tre spørsmålene er liksom hele menneskehetens fremtidige historie samlet og forutsagt, - her fremmanes tre bilder hvor alle menneskenaturenes uløselige konflikter møtes».
Hva om dikteren har rett i at Jesus kom med klarhet i det som er gjemt i menneskenaturens irrganger? Hva om bevisstheten om å bruk tegn og symboler på riktig måte også kan skape muligheter for menneskehetens framtid på kloden?
Kan det være slik at påskens budskap inneholder flere dimensjoner, og at transformasjonen av menneskets bevissthet kan være både for individet og felleskapet?

Økologisk økonomi for lokalsamfunn.

Gratangen kommune er brukt som modell for hvordan økologisk økonomi kan bli virkelighet i et lokalsamfunn. Se video fra miniseminar 18. mars på Morgan Skip i Gratangen. Seminaret er på  2,5 timer, men du kan "spole" bort pausen på en halv time.